Eu Ets Utslipp Trading System

Fasene 1 og 2 2005-2012. Reglene i de to første handelsperiodene for EUs utslippshandelssystem EU ETS var i vesentlige henseender forskjellig fra de i den nåværende tredje perioden 2013-2020. Første skritt. Kyoto-protokollen fra 1997 satt for første gang tid lovbestemte utslippsreduktionsmål eller - kapsler for 37 industrialiserte land Dette førte til behovet for politiske virkemidler for å møte disse målene. I mars 2000 presenterte EU-kommisjonen et grønt papir med noen første ideer om utformingen av EUs ETS Den tjente som grunnlag for en rekke interessentdiskusjoner som videre bidro til å forme systemet. EUs ETS-direktiv ble vedtatt i 2003 og systemet ble lansert i 2005. Hensikten med kvoter ble satt på nasjonalt nivå gjennom nasjonale tildelingsplaner NAPs. Phase 1 2005 -2007.Dette var en 3-årig pilot for å lære å gjøre for å forberede seg på fase 2, da EUs ETS må fungere effektivt for å hjelpe EU til å oppfylle sine Kyoto-mål. Hovedfunksjoner i fase 1.Konvert bare CO2-utslipp fra kraftgeneratorer og energikrevende næringer. Høyest alle tillatelser ble gitt til bedrifter gratis. Straffen for manglende overholdelse var 40 per tonn. Fase 1 lyktes i å etablere en pris for CO2-fri handel med utslippskvoter i hele EU. infrastrukturen var nødvendig for å overvåke, rapportere og verifisere utslippene fra de omfattede virksomhetene. I fravær av pålitelige utslippsdata ble fase 1-kapsler satt på grunnlag av anslag. Som følge av dette ble det totale utslippsutstedelsen overskredet utslippene og med betydelig forsyning Overgangen til etterspørselen i 2007 falt prisen på kvoter til null fase 1 godtgjørelser kunne ikke bli banket for bruk i fase 2.Fase 2 2008-2012.Pase 2 falt sammen med den første forpliktelsen i Kyoto-protokollen der landene i EU ETS hadde mål for konkrete utslippsreduksjoner. Kjennetegn ved fase 2.Laggetap på kvoter er 6,5 lavere sammenlignet med 2005.3 nye land kom til Island, Liechtenstein og Norge. Nitrogenoksidutslipp fra produksjonen av salpetersyre inkludert av en rekke land. Andelen gratis tildeling falt litt til rundt 90. Slike land hadde auksjoner. Straffen for manglende overholdelse ble økt til 100 per tonn. Bedrifter fikk lov til å kjøpe internasjonale kreditter totalt rundt 1 4 milliarder tonn CO2-ekvivalent. Union-registret erstattet nasjonale registre og EU-transaksjonsloggen EUTL erstattet Fellesskapets uavhengige transaksjonslogg CITL. Luftfartssektoren ble ført inn i EU ETS 1. januar 2012, men søknad om fly til og fra ikke-europeiske land ble suspendert for 2012. Fordi veried årlige utslippsdata fra pilotfasen var nå tilgjengelig, ble kapp på kvoter redusert i fase 2 basert på faktiske utslipp. Den økonomiske krisen i 2008 førte til utslippsreduksjoner som var større enn forventet Dette førte til et stort overskudd av kvoter og kreditter som veide tungt på karbonprisen gjennom fase 2.Evolusjon av t han europeiske karbonmarkedet. Markedet i utslippsutgifter utviklet seg sterkt fra starten. I fase 1 steg handelsvolumene fra 321 millioner kvoter i 2005 til 1 1 milliard i 2006 og 2 1 milliard i 2007 ifølge Verdensbankens årlige karbonmarked Rapporter. EUs ETS var hoveddriveren i det internasjonale karbonmarkedet i fase 2 I 2010 utgjorde EU-kvoter for eksempel 84 av verdien av det totale globale karbonmarkedet. Handelsvolumene sprang fra 3 1 milliard i 2008 til 6 3 milliarder i 2009 I 2012 ble 7 9 milliarder kvoter omsatt til 56 milliarder kroner. Daglige handelsvolumer oversteg 70 millioner i midten av 2011, data utarbeidet av Bloomberg New Energy Finance og London Energy Brokers Association show. Trading volumer i EU utslippskvoter i millioner Kilde Bloomberg Ny Energi Finans Tallene fra Bloomberg, ICE, Bluenext, EEX, GreenX, Climex, CCX, Greenmarket, Nordpool Andre kilder inkluderer estimater fra UNFCCC og Bloomberg New Energy Finance. Monitoring, rapportering og verifisering av utslipp fra EUs utslipp. Elektroniske maler for rapportering av utslipp fra luftfartøyoperatører. Datautvekslingsformater for EU ETS-fase II.1a - Trærvisningspresentasjoner av EUETSRequest i og.1b - Trævisning av EUETSReport i og.2a - Enhet - Relatingsdiagrammer ERD s EUETSRequest in and.2b - Entity-Relationship Diagrams ERD s EUETSReport i og.3- Dataelement struktur og semantiske beskrivelser. EU Emissions Trading System ETS data viewer. Note ny versjon er tilgjengelig. Dette innholdet har blitt arkivert på 15. november 2016 årsak Andre nye data-og-kart data data-viewer-utslippshandler-1 ble publisert. EU ETS-dataviseren gir enkel tilgang til utslippshandelsdata i EU-transaksjonsloggen EUTL. EUTL er en sentral transaksjonslogg, som drives av Europa-kommisjonen, som kontrollerer og registrerer alle transaksjoner som foregår i handelssystemet. EUs ETS-dataviseren gir aggregerte data etter land, etter hoved aktivitetstype og etter år på de verifiserte utslippene, kvoter og overleverte enheter av de mer enn 12 000 stasjonære installasjoner som rapporteres under EUs utslippshandelssystem, samt 1300 flyoperatører. En detaljert beskrivelse av seerfunksjonalitetene og undergrunnsdataene er gitt i brukerhåndboken og bakgrunnsbeskrivelsen. Følgende ETS-informasjon ble hentet fra EU-kommisjonens EUTL 3. mai 2016. Det var samlet på nasjonalt nivå og etter type aktivitet på grunnlag av data på enhetlig nivå. Tillatelser tildelt gratis 1 1, 1 1 1, 1 1 2 og 1 1 3.Verierte utslipp 2.Overførte enheter 4, 4 1, 4 2 og 4 3.Rettelsen av fritt allokert kvoter 1 2 innføres av EØS for å reflektere overføringer av kvoter ikke reflektert i EUTL. Det er basert på tilleggsinformasjon fra medlemsstatene og europeiske kommisjonen. Dataene om auksjonerte eller solgte kvoter 1 3 er basert på auksjonskalendere og auksjonsresultater publisert av auksjonen Ctioning-plattformer for utslippsbonus i EU ETS European Energy Exchange EEX og Intercontinental Exchange ICE. Dataene for totalt tildelte kvoter 1 og kvote korreksjon 1 2 og auksjoner 1 3 er bare tilgjengelig på nasjonalt nivå De kan deles mellom luftfart 10 og stasjonære installasjoner 20-99 Ingen videre splittelse etter type aktivitet er mulig Disse dataene presenteres derfor bare når følgende parametere er valgt. EU ETS-informasjon 10 Luftfart eller 20-99 Alle stasjonære installasjoner standardvalg. Slå alle størrelser standardvalg. Aktiv Enhet Alle enheters standardvalg. Et visst antall kvoter er auksjonert på EU-nivå, som en del av NER 300, et finansieringsprogram for innovative CO2-demonstrasjonsprosjekter med lavt CO2-utslipp. Disse kvotene er synlige ved valg av NER 300-auksjoner i kategorien Country. The. Konsekvent omfangsjustering av kvoter og utslipp siden 2005 3 er en korreksjon, beregnet av EØS, av EUTL-data om allokering tilnærmet utslipp fra 2005 til 2012, for å justere disse dataene med EUs ETSs nåværende omfang. Det gjenspeiler påfølgende endringer i omfanget av EUs ETS nye land, aktiviteter, gasser mv. Med tanke på dette omfanget er korreksjonen relevant for Analysen av trender over flere år, spesielt over hele handelsperioden. Dataene på overleverte enheter er tilgjengelige etter type enheter EUA og EUAA 4 1 CERs 4 2 og ERUs 4 3 til 2012 Fra og med 2013 vil bare totalt antall overleverte enheter 4 er tilgjengelig. Opplysningene om aktivitetstype av enhetene som er omfattet av EUs ETS er basert på EUTL. Det ble ytterligere harmonisert av EØS for å slå sammen aktivitetstypekoder som ble brukt i første og andre handelsperioder og fortsatt brukes av et betydelig antall installasjoner med nye aktivitetstypekoder formelt i bruk i den nåværende handelsperioden Denne harmoniseringen ble utført på grunnlag av ytterligere informasjon tilgjengelig om den faktiske aktiviteten til inst allations. Related content. Based on data. This nettstedet bruker cookies. EUs utslippshandelssystem EU ETS. EUs utslippshandelssystem EU ETS er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og dets sentrale verktøy for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt Det er verdens første store karbonmarked og er fortsatt den største. Opererer i 31 land alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norway. limits utslipp fra mer enn 11 000 kraftige kraftverk installasjoner kraftverk industrianlegg og flyselskaper opererer mellom disse landene. Dekker rundt 45 av EUs klimagassutslipp. Et deksel - og handelssystem. EUs ETS fungerer på cap og trade-prinsippet. En cap er satt på det totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Kappen er redusert over tid, slik at de totale utslippene faller. Med capen mottar eller kjøper selskaper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De c en også kjøpe begrensede mengder av internasjonale kreditter fra utslippsreddende prosjekter rundt om i verden Grensen på det totale antallet kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap gi opp nok kvoter til å dekke alle sine utslipp, ellers tunge bøter pålegges Hvis et selskap reduserer sine utslipp, kan det holde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har tillatelser. Levering gir fleksibilitet som sikrer at utslippene reduseres hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonprisen fremmer også investeringer i rene, lavkulleteknologier. Kjennetegn ved fase 3 2013-2020. EU ETS er nå i sin tredje fase vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2.De viktigste endringene er. En enkelt, EU-brede Cap på utslipp gjelder i stedet for det tidligere systemet med nasjonale caps. Auctioning er standardmetoden for tildeling av kvoter i stedet for gratis tildeling, og harmoniserte tildelingsregler gjelder for allo Avvikene er fortsatt gitt bort gratis. Flere sektorer og gasser inkluderte 300 millioner kvoter som ble avsatt i New Entrants Reserve for å finansiere utplassering av nyskapende fornybar energiteknologi og karbonfangst og lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket. Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet. karbondioksid CO 2 fra kraft - og varmeproduksjon. energiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement, kalk, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organisk kjemikalieavfall. nitrogenoksid N 2 O fra produksjon av salpetersyre, adipin - og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorokarboner PFC fra aluminiumproduksjon. De deltakelse i EU ETS er obligatorisk for selskaper i disse sektorene, men i enkelte sektorer inngår bare planter over en viss størrelse. Sikkert liten installasjon s kan utelukkes dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre tiltak som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp. I luftfartssektoren, til 2016, gjelder EU ETS kun for fly mellom flyplasser i EØS-området. . EUs ETS har vist at det setter pris på karbon og handel med det kan fungere. Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 2013, se 2015-tallene. I 2020-utslipp fra sektorer som dekkes av Systemet vil være 21 lavere enn i 2005. Utvikle karbonmarkedet. I 2005 er EU ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EU ETS er også inspirerende utviklingen av utslippshandelen i andre land og regioner EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. EUs samlede ETS-lovgivning. Karbonmarkedsrapporter. Revisjon av t han EU ETS for fase 3.Legislative History of Directive 2003 87 EC. Work før kommisjonens forslag til forslag til forslag fra oktober 2001, saksjonens reaksjon på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet, inkludert rådets felles holdning. Åpne alle spørsmål. Spørsmål og svar på Det reviderte EU-utslippshandelssystemet desember 2008. Hva er målet med utslippshandling. Målet med EUs utslippshandelssystem EU ETS er å hjelpe EUs medlemsstater å oppnå sine forpliktelser for å begrense eller redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte. deltakende selskaper til å kjøpe eller selge utslippskvoter betyr at utslippsreduksjoner kan oppnås minst. EU ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005 Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke bare de 27 EU-medlemsstatene, men også de andre tre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Norge, Island og Liechtenstein Det dekker for tiden over 10 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som er kollektivt ansvarlige for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp. En endring av EUs ETS-direktiv ble avtalt i Juli 2008 vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012.Hvordan fungerer utslippshandelen. EU ETS er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men innenfor denne grensen tillater deltakerne i systemet for å kjøpe og selge kvoter som de krever Disse kvotene er den felles handelsvalutaen i hjertet av systemet. En tillatelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen drivhusgass. Hatten på summen Antall kvoter skaper knaphet i markedet. I den første og andre handelsperioden under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner NAP som bestemmer deres t Antall utslippsreduksjoner for utslipp av utslipp og hvor mange utslippsbonuser hver installasjon i landet mottar. Ved utgangen av hvert år må installasjonene gi overgivelsesgodtgjørelser tilsvarende utslippene. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået på kvoter, kan selge sine overskytende kvoter. å holde utslippene i tråd med deres kvoter har valg mellom å ta tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre kullintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av to slike valg vil sannsynligvis bli bestemt av relative kostnader På denne måten reduseres utslippene hvor det er mest kostnadseffektivt å gjøre det. Hvor lenge har EU ETS vært i drift. EU ETS ble lansert 1. januar 2005 Den første handel perioden løp i tre år til slutten av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede den avgjørende andre handelsperioden The annen handelsperiode begynte 1. januar 2008 og løper i fem år fram til utgangen av 2012 Viktigheten av den andre handelsperioden skyldes at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, hvor EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslipp. For andre handlingsperiode har utslippene av utslippene i EU blitt redusert til rundt 6 5 under 2005 nivåer for å sikre at EU som helhet og medlemsstatene individuelt leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste leksjonene fra erfaringen hittil. EUs ETS har satt pris på karbon og vist at handel med drivhusgassutslipp fungerer. Den første handelsperioden har vellykket etableringen av fri handel med utslippskvoter i hele EU, satt inn den nødvendige infrastruktur og utviklet et dynamisk karbonmarked Miljøfordelen i første fase kan begrenses på grunn av overdreven tildeling av kvoter i som e Medlemsstatene og enkelte sektorer skyldes hovedsakelig avhengig av utslippsprognoser før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EU ETS. Da offentliggjøring av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke Markedsprisen på kvoter Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gitt Kommisjonen anledning til å sikre at cap på nasjonale tildelinger under andre fase er satt til et nivå som gir reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil viste at større harmonisering innenfor EUs ETS er viktig for å sikre at EU oppnår sine utslippsreduksjonsmål minst og med minimal konkurranseforvrengning. Behovet for mer harmonisering er klarest i forhold til hvordan cap på samlede utslippsutgifter er satt. Den første to handelsperioder viser også at mye forskjellige nasjonale metoder for tildeling av kvoter til i Stallasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre markedet Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til systemets omfang, tilgangen til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å knytte EU ETS til utslippshandling systemer andre steder og overvåkings-, verifikasjons - og rapporteringskravene. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene vil gjelde fra tredje handelsperiode, det vil si januar 2013 Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart vil gjeldende regler ikke endres til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode 8 år i stedet for 5 år, en robust og årlig fallende utslippskap 21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005 og en betydelig økning se i omfanget av auksjonering fra mindre enn 4 i fase 2 til mer enn halvparten i fase 3.Mer harmonisering er blitt avtalt på mange områder, blant annet med hensyn til cap-setting en EU-wide cap i stedet for de nasjonale kapsene i faser 1 og 2 og reglene for overgangsfri allokering. Systemets rettferdighet er vesentlig økt ved overgangen til EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det opprinnelige kommisjonens forslag. Klima - og energimålene som ble vedtatt av Det europeiske forårsmøtet 2007, er opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i Kommisjonens forslag til EUs ETS forblir intakt. Det vil si at det vil være en EU-bred cap på antall utslippskvoter, og denne hetten vil redusere årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av den tredje trading peri od 2013-2020 Hovedforskjellen i forhold til forslaget er at auksjonering av kvoter skal fases inn sakte. Hva er de viktigste endringene i forhold til Kommisjonens forslag. I sammendraget er de viktigste endringene som er gjort i forslaget som følger. Visse medlemsstater tillates en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra 2013. Denne muligheten til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse vilkår knyttet til sammenkobling av deres elnett, andel av ett enkelt fossilt brensel i kraftproduksjon og BNP-innbygger i forhold til gjennomsnittet for EU-27 I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele til kraftverk begrenset til 70 karbonutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene etterpå Videre kan gratis tildeling i fase 3 bare gis til kraftverk som er operative eller unde r bygging senest ved utgangen av 2008 Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil være flere detaljer i direktivet om hvilke kriterier som skal brukes til å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje og en tidligere dato for offentliggjøring av Kommisjonens liste over slike sektorer 31. desember 2009 Videre vil gjenstandene i alle utsatte næringer motta 100 gratis kvoter i den utstrekning de bruker den mest effektive teknologien, med forbehold om gjennomgang når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd. Den gratis tildelingen til industrien er begrenset til andelen av disse industriene utslippene i totale utslipp i 2005 til 2007 Det totale antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil avta årlig i tråd med nedgangen i utslippstakten. Medlemsstatene kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader overført i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnadene ellers ville utsette dem for risiko for karbonlekkasje alder Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men i stedet for å nå 100 innen 2020 vil det nå 70, med sikte på å nå 100 innen 2027. Som foreslått i Kommisjonens forslag vil 10 av godtgjørelsene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lavt per inntektsinntekt for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte til å investere i klimavennlige teknologier. En bestemmelse er lagt til for en annen omfordelingsmekanisme på 2 av auksjonerte kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i utslipp av klimagasser sammenlignet med referanseperioden fastsatt av Kyoto-protokollen. Andelen av auksjonsinntekter som medlemsstater anbefales å bruke til å bekjempe og tilpasse seg klimaendringer hovedsakelig innenfor EU, men også i utviklingsland, heves fra 20 til 50. Teksten gir en oppfølging av det foreslåtte tillatte bruksnivået for JI CDM-kreditter i 20-scenariet for eksisterende operatører som mottok de laveste budsjettene for å importere og bruke slike kreditter i forhold til tildelinger og tilgang til kreditter i perioden 2008-2012 Nye sektorer, nye aktører i perioder 2013-2020 og 2008-2012 vil også kunne bruke kreditter Den totale mengden kreditter som kan bli brukt vil imidlertid ikke overstige 50 av reduksjonen mellom 2008 og 2020. Basert på en strengere utslippsreduksjon i sammenheng med en tilfredsstillende internasjonal avtale, kunne Kommisjonen tillate ytterligere tilgang til CER og ERU for operatører i fellesskapsordningen Se svar på spørsmål 20 nedenfor. Inntektene fra auksjonering av 300 millioner kvoter fra reserven for nye aktører vil bli brukt til å støtte opptil 12 demonstrasjonsprosjekter for karbonfangst og lagring og prosjekter som demonstrerer innovativ teknologi for fornybar energi En rekke vilkår er knyttet til denne finansieringsmekanismen Se svar på spørsmål 30 nedenfor. Muligheten til å velge ut små forbrenningsanlegg hvis de er underlagt tilsvarende tiltak, er utvidet til å dekke alle små installasjoner uavhengig av aktivitet , har utslippstærsklen blitt økt fra 10 000 til 25 000 tonn CO 2 per år, og kapasitetstærskelen som forbrenningsanlegg må oppfylle, er økt fra 25 MW til 35 MW. Med disse økte terskelene vil andelen dekket utslipp som potensielt kunne utelukkes fra utslippshandelssystemet blir betydelig og derfor er det lagt til en bestemmelse for å muliggjøre en tilsvarende reduksjon av EU-brutto på kvoter. Hvis det fortsatt er nasjonale tildelingsplaner NAPs. No I deres NAP for første 2005- 2007 og andre handelsperioder for 2008-2012, bestemte medlemslandene den totale mengden al reduksjoner som skal utstedes, og hvordan disse vil bli tildelt de berørte installasjonene. Denne tilnærmingen har gitt betydelige forskjeller i tildelingsregler, noe som skaper incitament for hver medlemsstat til å favorisere sin egen industri og har ført til stor kompleksitet. Som fra tredje handelsperiode vil det bli en enkelt EU-dekning og godtgjørelser vil bli allokert på grunnlag av harmoniserte regler. Nasjonale tildelingsplaner vil derfor ikke være nødvendig lenger. Hvordan skal utslippstakten i fase 3 bestemmes. Reglene for beregning av EU-wide cap er som følger. Fra 2013 vil det totale antall kvoter reduseres årlig på lineær måte. Utgangspunktet for denne linjen er gjennomsnittlig total mengde kvoter fase 2 cap som skal utstedes av medlemsstatene for 2008-12 periode justert for å gjenspeile utvidet omfang av systemet fra 2013, samt eventuelle små installasjoner som medlemsstatene har valgt å utelukke. Den lineære faktor som årlig beløp skal dekrense letthet er 1 74 i forhold til fase 2 cap. Utgangspunktet for å bestemme den lineære faktor på 1 74 er den 20 samlede reduksjonen av klimagasser sammenlignet med 1990, noe som tilsvarer en 14 reduksjon i forhold til 2005. En større reduksjon er nødvendig for EU ETS fordi det er billigere å redusere utslippene i ETS-sektorene. Delen som minimerer den totale reduksjonskostnaden, utgjør a 21 reduksjoner i utslippene i EU ETS-sektor sammenlignet med 2005 innen 2020.a reduksjon på rundt 10 sammenlignet med 2005 for sektorene som ikke er dekket av EU ETS. 21 reduksjonen i 2020 resulterer i en ETS-kapasitet i 2020 på maksimalt 1720 millioner kvoter og innebærer en gjennomsnittlig fase 3-kap 2013-2020 på ca. 1846 millioner kvoter og en reduksjon på 11 sammenlignet med fase 2 cap. Alle absolutte tall indikerer tilsvarer dekning i begynnelsen av den andre handelsperioden, og derfor tar ikke hensyn til luftfart, som vil bli lagt til i 2012, og andre sektorer som vil bli lagt til i fase 3. De endelige tallene for de årlige utslippskapene i fase 3 vil bli bestemt og offentliggjort av Kommisjonen innen 30. september 2010.Hvordan skal utslippstakten utover fase 3 bestemmes. Den lineære faktor på 1 74 brukes til å bestemme fasen 3 cap vil fortsette å gjelde utover slutten av tradingperioden i 2020 og vil avgjøre capen for fjerde handelsperiode 2021 til 2028 og senere. Det kan bli revidert senest 2025. Faktisk er betydelige utslippsreduksjoner på 60-80 sammenlignet med til 1990 vil være nødvendig innen 2050 for å nå det strategiske målet om å begrense den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til ikke mer enn 2 C over preindustriell nivå. En EU-utslippsdekning på utslippsutgifter vil bli bestemt for hvert enkelt år. Dette vil redusere fleksibiliteten for de berørte installasjonene. Nei, fleksibilitet for installasjoner vil ikke bli redusert. I løpet av et år skal kvotene som skal auksjoneres og distribueres, utstedes av de kompetente myndigheter innen 28. februar T han siste dato for operatørene å overgi tillatelser er 30. april året etter året hvor utslippene fant sted Så operatørene mottar kvoter for inneværende år før de må overgi kvoter for å dekke utslippene sine for året før. Tillatelser forblir gyldige i hele handelsperiode og eventuelle overskuddstillatelser kan nå bankes for bruk i etterfølgende handelsperioder. I dette henseende vil ingenting endres. Systemet vil forbli basert på handelsperioder, men den tredje handelsperioden varer i åtte år, fra 2013 til 2020, i motsetning til fem år for andre fase fra 2008 til 2012.For den andre handelsperioden bestemte medlemslandene generelt å tildele like store mengder kvoter for hvert år. Den lineære reduksjonen hvert år fra 2013 vil korrespondere bedre med forventede utslippstendenser over perioden. Hva er De foreløpige årlige ETS-kapitalene for perioden 2013 til 2020. De foreløpige årlige cap-tallene er som følger. Disse tallene er b om omfanget av ETS som gjelder i fase 2 2008 til 2012, og Kommisjonens beslutninger om nasjonale tildelingsplaner for fase 2, som utgjør 2083 millioner tonn. Disse tallene vil bli justert av flere grunner For det første vil det bli justert til ta hensyn til utvidelsene av omfanget i fase 2, forutsatt at medlemsstatene underbygger og verifiserer utslippene deres fra disse utvidelsene. For det andre vil det bli justert med hensyn til ytterligere utvidelser av ETSs omfang i den tredje handelsperioden. Opt-out av små installasjoner vil føre til en tilsvarende reduksjon av lokket. For det fjerde tar ikke tallene hensyn til inkludering av luftfart og heller ikke utslipp fra Norge, Island og Liechtenstein. Vilkårene tildeles fortsatt gratis. Ja Industrielle installasjoner vil motta overgangsfri tildeling og i de medlemsstatene som er kvalifisert for den valgfrie unntaket, kan kraftverkene, hvis medlemsstaten så bestemmer des mottar også gratis kvoter. Det anslås at minst halvparten av de tilgjengelige kvotene fra og med 2013 vil bli auksjonert. Mens de aller fleste kvoter har blitt tildelt gratis til installasjoner i første og andre handelsperioder, foreslår Kommisjonen at auksjonering av kvoter bør bli grunnprinsippet for tildeling. Dette skyldes at auksjonering best sikrer effektiviteten, gjennomsiktigheten og enkelheten i systemet og skaper størst incitament til investeringer i en lav-karbonøkonomi. Det passer best til forurenser betalerprinsippet og unngår å gi fallfall fortjeneste til bestemte sektorer som har gått over den teoretiske kostnaden av kvoter til sine kunder til tross for at de mottas gratis. Hvordan vil kvoter bli utdelt gratis. Ved 31. desember 2010 vil Kommisjonen vedta EU-brede regler som vil bli utarbeidet under en komitéprosedyre Komitologi Disse reglene vil fullt ut harmonisere tildelingene og dermed alle bedrifter over hele EU med det samme eller lignende aktiviteter vil være underlagt de samme reglene Reglene vil så langt som mulig sørge for at tildelingen fremmer karbon-effektive teknologier. De vedtatte reglene fastsetter at i så stor grad som mulig skal tildelingene baseres på såkalte benchmarks, ega antall godtgjørelser per kvantitet av historisk produksjon Slike regler belønner operatører som har tatt tidlig tiltak for å redusere klimagasser, bedre reflekterer forurenser betalerprinsippet og gir sterkere insentiver for å redusere utslippene, da tildelingene ikke lenger vil avhenge av historiske utslipp. Alle tildelinger skal fastsettes før the start of the third trading period and no ex-post adjustments will be allowed. Which installations will receive free allocations and which will not How will negative impacts on competitiveness be avoided. Taking into account their ability to pass on the increased cost of emission allowances , full auctioning is the rule from 2013 onwards for electricity generators However, Member States w ho fulfil certain conditions relating to their interconnectivity or their share of fossil fuels in electricity production and GDP per capita in relation to the EU-27 average, have the option to temporarily deviate from this rule with respect to existing power plants The auctioning rate in 2013 is to be at least 30 in relation to emissions in the first period and has to increase progressively to 100 no later than 2020 If the option is applied, the Member State has to undertake to invest in improving and upgrading of the infrastructure, in clean technologies and in diversification of their energy mix and sources of supply for an amount to the extent possible equal to the market value of the free allocation. In other sectors, allocations for free will be phased out progressively from 2013, with Member States agreeing to start at 20 auctioning in 2013, increasing to 70 auctioning in 2020 with a view to reaching 100 in 2027 However, an exception will be made for installations in sectors that are found to be exposed to a significant risk of carbon leakage This risk could occur if the EU ETS increased production costs so much that companies decided to relocate production to areas outside the EU that are not subject to comparable emission constraints The Commission will determine the sectors concerned by 31 December 2009 To do this, the Commission will assess inter alia whether the direct and indirect additional production costs induced by the implementation of the ETS Directive as a proportion of gross value added exceed 5 and whether the total value of its exports and imports divided by the total value of its turnover and imports exceeds 10 If the result for either of these criteria exceeds 30 , the sector would also be considered to be exposed to a significant risk of carbon leakage Installations in these sectors would receive 100 of their share in the annually declining total quantity of allowances for free The share of these industries emissions is determined in relatio n to total ETS emissions in 2005 to 2007.CO 2 costs passed on in electricity prices could also expose certain installations to the risk of carbon leakage In order to avoid such risk, Member States may grant a compensation with respect to such costs In the absence of an international agreement on climate change, the Commission has undertaken to modify the Community guidelines on state aid for environmental protection in this respect. Under an international agreement which ensures that competitors in other parts of the world bear a comparable cost, the risk of carbon leakage may well be negligible Therefore, by 30 June 2010, the Commission will carry out an in-depth assessment of the situation of energy-intensive industry and the risk of carbon leakage, in the light of the outcome of the international negotiations and also taking into account any binding sectoral agreements that may have been concluded The report will be accompanied by any proposals considered appropriate These could pote ntially include maintaining or adjusting the proportion of allowances received free of charge to industrial installations that are particularly exposed to global competition or including importers of the products concerned in the ETS. Who will organise the auctions and how will they be carried out. Member States will be responsible for ensuring that the allowances given to them are auctioned Each Member State has to decide whether it wants to develop its own auctioning infrastructure and platform or whether it wants to cooperate with other Member States to develop regional or EU-wide solutions The distribution of the auctioning rights to Member States is largely based on emissions in phase 1 of the EU ETS, but a part of the rights will be redistributed from richer Member States to poorer ones to take account of the lower GDP per head and higher prospects for growth and emissions among the latter It is still the case that 10 of the rights to auction allowances will be redistributed from M ember States with high per capita income to those with low per capita income in order to strengthen the financial capacity of the latter to invest in climate friendly technologies However, a provision has been added for another redistributive mechanism of 2 to take into account Member States which in 2005 had achieved a reduction of at least 20 in greenhouse gas emissions compared with the reference year set by the Kyoto Protocol Nine Member States benefit from this provision. Any auctioning must respect the rules of the internal market and must therefore be open to any potential buyer under non-discriminatory conditions By 30 June 2010, the Commission will adopt a Regulation through the comitology procedure that will provide the appropriate rules and conditions for ensuring efficient, coordinated auctions without disturbing the allowance market. How many allowances will each Member State auction and how is this amount determined. All allowances which are not allocated free of charge will be auctioned A total of 88 of allowances to be auctioned by each Member State is distributed on the basis of the Member State s share of historic emissions under the EU ETS For purposes of solidarity and growth, 12 of the total quantity is distributed in a way that takes into account GDP per capita and the achievements under the Kyoto-Protocol. Which sectors and gases are covered as of 2013.The ETS covers installations performing specified activities Since the start it has covered, above certain capacity thresholds, power stations and other combustion plants, oil refineries, coke ovens, iron and steel plants and factories making cement, glass, lime, bricks, ceramics, pulp, paper and board As for greenhouse gases, it currently only covers carbon dioxide emissions, with the exception of the Netherlands, which has opted in emissions from nitrous oxide. As from 2013, the scope of the ETS will be extended to also include other sectors and greenhouse gases CO 2 emissions from petrochemicals, ammonia and aluminium will be included, as will N2O emissions from the production of nitric, adipic and glyocalic acid production and perfluorocarbons from the aluminium sector The capture, transport and geological storage of all greenhouse gas emissions will also be covered These sectors will receive allowances free of charge according to EU-wide rules, in the same way as other industrial sectors already covered. As of 2012, aviation will also be included in the EU ETS. Will small installations be excluded from the scope. A large number of installations emitting relatively low amounts of CO 2 are currently covered by the ETS and concerns have been raised over the cost-effectiveness of their inclusion As from 2013, Member States will be allowed to remove these installations from the ETS under certain conditions The installations concerned are those whose reported emissions were lower than 25 000 tonnes of CO 2 equivalent in each of the 3 years preceding the year of application For combust ion installations, an additional capacity threshold of 35MW applies In addition Member States are given the possibility to exclude installations operated by hospitals The installations may be excluded from the ETS only if they will be covered by measures that will achieve an equivalent contribution to emission reductions. How many emission credits from third countries will be allowed. For the second trading period, Member States allowed their operators to use significant quantities of credits generated by emission-saving projects undertaken in third countries to cover part of their emissions in the same way as they use ETS allowances The revised Directive extends the rights to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020 For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total le vel of access of approximately 1 6 billion credits over the period 2008-2020 In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4 5 of their verified emissions during the period 2013-2020 For the aviation sector, the minimum access will be 1 5 The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol or Clean Development Mechanism CDM for projects undertaken in developing countries Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units ERUs while those fro m CDM projects are called Certified Emission Reductions CERs. On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020 Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional types of project credits or other mechanisms created under the international agreement However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests. No Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry LULUCF projects which absorb carbon from the atmosphere It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons. LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potenti al emissions leakage problems arising from such projects The temporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through oth er instruments For example, using part of the proceeds from auctioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS. Yes Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in doub le-counting of emission reductions nor impede other policy measures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances won t fall sharply during the third trading period. A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period For the sec ond and subsequent trading periods, Member States are obliged to allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind availabilit y of renewable energy and temperature demand for heating and cooling etc A degree of uncertainty is inevitable for such factors The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems. Yes One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances This may lead to a global network of trading systems in which participants, including le gal entities, can buy emission allowances to fulfil their respective reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity such as a state or group of states under a federal system which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work. Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellatio n of emission allowances As a signatory to the Kyoto Protocol in its own right, the Community is also obliged to maintain a registry This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements. The Commission will adopt a new Regulation through the comitology procedure by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market. Five percent of the total quantity of allowances will b e put into a reserve for new installations or airlines that enter the system after 2013 new entrants The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council. The European Parliament s Environment Committee tabled an amendm ent to the EU ETS Directive requiring allowances in the new entrant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007 This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances i e 45 million allowances available for this purpose The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million al lowances will therefore be set aside until 2015 for this purpose. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS. When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20.What are the next steps. Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009 This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covere d by the EU ETS as from 2013, and the national lists of installations and the allocation to each one For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012.The Commission has already started the work on implementation For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing list of sectors due end 2009 Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning due by June 2010 , the harmonised allocation rules due end 2010 and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers due end 2011.